ingeles literaturako lehen detektibe-eleberria, edo misterio-eleberri modernoaren aitzindari eta xix. mendeko garrantzitsuenetako bat da ilargi-harria, adituen ustez. bere egitura narratibo ez ohikoagatik da batez ere berezia. izan ere, eleberria gutun bidezko narrazio korala dela esaten daiteke: narratzaileak diamantearen desargertzearekin zerikusia duten personaiei gertaerez dakitena idatzaiz kontatzeko eskatu, eta haiek, elakarri txanda hartuz, eta gertaeren inguruan nork bere ikuispegia emanez, ikuspegi desberdinak eta are kontrajarriak ere, hasieratik bukaeraino albaintzen dute istoria. horretaz gainera, berziki azpimarragarria da idazleak bere pertsonaien bidez giza izaeraren alderdi guztiak agerian jarriz eta intrigari azkeneraino eutsiz erakusten duen maisutasuna. batez ere horretan agertzen ditu collinsek bere idazle-dohain ikaragarriak. aspaldi esana utzi baitzuen t.s. elliot handiak ilargi-harria dela ingelesez idatzitako detektibe-eleberririk luze eta onena, idatzitako lehena izateaz gainera.
(Londres 1824-1889) Dramaturgo, novelista y prolífico autor de relatos. A los 17 años comienza a trabajar en una empresa de comercio de té mientras escribe Ioláni, o Tahití tal como era (Gótica nº 32), obra que no vio la luz hasta más de un siglo después de su muerte. Estudió Derecho y, aunque nunca llegó a ejercer, sí utilizó los conocimientos jurídicos en muchas de sus obras, y la crítica le considera uno de los padres del género policiaco. En 1851, conoce a Charles Dickens, al que le unirá una profunda amistad y publicará en su semanario All the Year Around sus principales obras. Tras la muerte de Dickens en 1870, su popularidad decae. Padeció de gota reumática la que le acabó provocando una adicción al opio. El epitafio de su tumba le destaca como el autor de la novela La dama de blanco.